Debatt om opptak av forelesninger og sosiale medier

Her er mitt innlegg som jeg holdt på BI i dag:

Lenke til selve debatten, inkl opptak

Hva er det som gjør at en forelesning blir så populær at den blir spredd i sosiale medier og sett av over 300 000?

Svaret kan synes enkelt: Det er fordi både forelesningens innhold og form – vekker oppsikt, er kontroversiell og skiller seg fra det vi vanligvis forbinder med en akademisk forelesing.

I debatten på VG kommer det tydelig frem at innholdet om Norge og nordmenns forhold til seg selv og resten av verden, har både provosert og fått stor støtte. Selve formen på forelesningen er også ganske ukonvensjonell og har også både provosert og fått stor støtte.

Men ble den populær bare av den grunn? Nei, i tillegg kommer det forhold at en student gjorde opptak og la den på nettet. Deretter rullet snøballen av seg selv takket være diverse sosiale medier.
Hva ville situasjonen vært om forelesningen var filmet, men verken nettaviser, YouTube, Twitter eller Facebook eksisterte. Kun et vindpust i sommernatten, eller som Tor ville sagt, i polarnatten. Dette viser hvordan de sosiale medier også er med å sette dagsorden i akademia. Det er noe vi må lære å forholde oss til
.
Spørsmålet i tittelen på dagens debatt, om hvorfor forelesningen ble så populær, får meg til å stille spørsmålet: Hvorfor er det ønskelig med populære forelesninger? Hovedbegrunnelsen fra et samfunnsperspektiv må være at det fører til bedre læring og høyere kvalitet på uteksaminerte studenter. Om studentene trives mer, er en positiv bi-effekt.

Men hva blir så løsningen når universet og høgskoler ønsker at flest mulig studenter skal lære mest mulig. Skal vi endre lærerstanden og professorveldet og den måten de formidler kunnskap på? Eller er det andre veier å gå for å få til bedre og mer effektiv læring?

Et enkelt, men effektivt virkemiddel er podcast av forelesninger. Vi har teknologien, vi har ressursene og vi vet hvordan det skal gjøres, men det er ikke mye som har skjedd i UH-sektoren.

Men for å bruke Tor sin metafor: Midt i Hedmark, nesten ved Nordpolen, har en høgskole i flere år hatt 15 undervisningsrom med avansert utstyr for opptak, lagring og publisering av lyd, skjermbilde og video av forelesninger. Ja, Tor, hører du, 15 klasserom! Hvordan f… har de fått til det nesten på Nordpolen, mens Berkeley i California, som satser stor på webcast, har 3 slike undervisningsrom?
Det finnes en rekke med pedagogiske begrunnelser for podcast av forelesninger: Mange av dem er selvinnlysende for studenter. Stikkord er bl.a. sykdom, jobb og repetisjon.

Men det finnes også en annen stor fordel, som virker inn på foreleseren og formen på hans forelesning:
•    Foreleseren får en mulighet til å vurdere seg selv. Hva var bra og hva kan gjøres bedre?
•    Forelesningen blir avprivatisert og offentliggjort på en helt ny måte. Allmennheten og resten av akademia vil kunne høre forelesningen. Dette gjør at de fleste vil forberede seg mer, og forbedre både form og innhold.

Noen universitet har satset på avanserte og ressurskrevende løsninger. Men enkle små personlige lydopptakere som koster 0,5 promille av en forelesers årslønn, kan i mange tilfeller være nok.
Utstyr hver foreleser med sin egen digitale lydopptaker. Etterpå tar det bare to minutt å kopiere filen over i its learning. 

Men er lydopptak godt nok? På Universitetet i Oslo gjennomførte vi en undersøkelse våren 2010 blant de 900 UiO-studentene som alle hadde deltatt på et emne hvor forelesningen ble podcastet.
•    70% brukte dem som repetisjon før eksamen
•    56% brukte dem for å bedre forstå det som var vanskelig
•    32%  hadde brukt dem på grunn av sykefravær

Lydpodcast er en meget rimelig og enkel form, og de kan spilles av over alt, på buss, bane, på trening, på tur, ferie eller på besøk hos svigermor. Podcast gir forelesningen en pedagogisk merverdi og økt merverdi må jo være viktig for enhver som studerer økonomi.