UiO - Teknologi og fremtiden

Viktig og interessante innlegg fra UiOs rektor som viser til David Scobey fra Harvard, om fremtiden for høyere utdanning. Mens resten av verden har vært gjennom en rekke ulike endringsprosesser, enten i form av krig, nye landegrenser, omstillinger, rasjonaliseringer, effektiviseringer, økt korkonkurranse, globalisering, finansspekulasjoner, nye allianser og teknologiske nyvinninger – har akademia stort sett holdt frem på samme måte de siste 50 årene. Hvilke endringer har ikke bare Televerket (Telenor), Posten, Statoil, Statens vegvesen, Statkraft, bankene, musikkindustrien, forlagsbransjen, og ikke minst mediekonsernene vært i gjennom. De som ikke fulgte med i timen, har blitt nedlagt, gått konkurs eller overleverer så vidt som et museum til minne om svunne tider.

Ottersen viser til Scobey, og legger vekt på at det er mye annet enn teknologien som kommer til å påvirke og styre utviklingen av høyere utdanning. Ja, men likevel er det viktig å se på selve teknologien som en av de viktigste kreftene som vil påvirke utviklingen. Hva ville Telenor vært i dag om det ikke var for den teknologiske tele-komm revolusjonen? Var det ikke Internett og ulike digitale løsninger som ble eller blir dødsstøtet for reisebyråene, platebransjen, bokhandlere og etter hvert en rekke andre butikker og virksomheter. Hvorfor kjøpe klær og sko, når du får dem til halv pris på nettet? Det er bare et spørsmål om tid, før halvparten av ordinære butikker er nedlagt – med unntak av matbutikker. Hvorfor betale kr. 100.000 for en MBA fra en norsk institusjon, når du kan få en MBA fra Harvard, for 30.000?

Jeg har i en rekke sammenhenger etterlyst en grundig PESTEL analyse av høyere utdanning. En PESTEL-analyser, kombinert med andre analyseverktøy, er et godt verktøy for å samle inn data, vurdere makro omgivelser, forstå markedet, egen posisjon i forhold til konkurrenter, potensial og mulige retninger, operasjoner og tiltak. PESTEL står for Political, Economic, Social, Technological, Environmental and Legal.  MOOC-utvalget har gjort noe i denne retning, men ikke gått dypt nok, for å forstå den utviklingen vi står foran. For å se inn i fremtiden og for å forstå de krefter som styrer utviklingen og vår fremtid, så kreves det grundig og dyptgående analyser og metoder. PESTEL en av mange metoder. Men hvem gjør dette?

UiO er tjent med en rektor som engasjerer seg i fenomenet MOOC, effekten av den teknologiske utvikling og fremtiden til høyere utdanning. Det er bra å blogge, vedta en årsplan om utdanningskvalitet eller oppfordre til debatt, men det krever også konkret handling. Det er først når overordnete og strategiske planer, kan gjenfinnes i konkrete og romslige BUDSJETT, at det gir noen effekt.  I styremøtet på UiO i juni ble revidert budsjett også behandlet, så vidt jeg vet. Ble det i den forbindelse satt av midler til økt satsing på MOOC eller andre budsjettjusteringer som støtter opp om den utviklingen rektor Ottersen sier er så viktig? 

Er det noen på UiO, i Universitets- og høgskolerådet eller i Kunnskapsdepartementet som kunne tenke seg å nedsette en gruppe av eksperter (spesialister innen økonomi, strategi, markedsføring, ledelse m.m.) for å forsøke å utvikle ny kunnskap om hva som skjer, hvilke krefter som styrer, som er kraftigst og hva vi har mulighet til å gjøre for å påvirke utviklingen i den retning samfunnet er tjent med?

 

Noen MOOC nyheter i dag 21 mars:

- Australia får sin egen MOOC-portal

I dag, 21 mars, åpnet den australske utdanningsministeren Chris Bowen Australies egen store MOOC-plattform. Den heter Open2Study. Men hva skjer i Norge? Vår egen utdanningsminister vet vel ikke engang hva MOOC er. Hvilke nasjonale myndigheter setter MOOC på dagsorden?
https://www.open2study.com/

Mer info: http://theconversation.edu.au/the-aussie-coursera-a-new-homegrown-mooc-platform-arrives-12949 

- Undersøkelse om MOOC

NY UNDERSØKELSE: Hva sier 103 MOOC-lærere?
The Chronicle gjennomførte i slutten av februar 2013 en undersøkelse hvor de prøvde å nå ALLE professorer som hadde undervist i en MOOC. Mye spennende lesning. Her finner du alle resultatene fra undersøkelsen: http://chronicle.com/article/The-Professors-Behind-the-MOOC/137905/#id=results

- edX fra MIT og Harvard blir open source

edX MOOC Software Goes Open Source. edX ble startet av MIT og Harvard, og har fått med seg 12 andre universitet som leverer kurs i edX-portalen: www.edx.org
edX er et non-profit selskap i motsetning til Coursera og Udacity som eies av amerikanske venture selskap, og har kun som mål å tjene penger. 

Les mer her: http://www.informationweek.com/education/online-learning/edx-mooc-software-goes-open-source/240150815

 

 

Studentproduserte videoer

Studentproduserte videoer - Kan læreren bruk dem i undervisningen?

Dette notatet er laget i forbindelse med prosjektet Snarfilm, som er finansiert av Norgesuniversitet.

Det blir stadig mer vanlig at studenter som en del av sin utdanning lager video. Det er flere lover og avtaler som regulerer bruksretten til studentproduserte videoer, og det er ikke enkelt å gi helt klare og eksakte svar på alle tilfeller som en lærer kan komme opp i eller som kan oppstå. I det følgende har vi kort prøvd å komme med noen tommelfingerregler som sier noe om dette. Dersom du som lærer holder deg til disse reglene, bør du være på den sikre siden.

1.    Hvem eier en video som er laget av studenter?
Den som lager et åndsverk (f.eks. en video) har opphavsretten til videoen, dvs eiendomsrett og bruksrett, med mindre noe annet er avtalt. Lov om opphavsrett: «§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket». På delrett.no står det videre: «Den som lager verket har opphavsretten til verket. Opphavsretten omfatter blant annet retten til å offentliggjøre og publisere verket og fremstille flere eksemplar av verket. Opphavsretten gjelder uansett alder. Mindreårige får følgelig opphavsretten til de verkene de lager.»
Tommelfingerregel: Studentene har opphavsretten til egne videoer

2.    Hvem kan bruke en video som er laget av studenter?
Det er studenten(e) som har laget videoen, som bestemmer hvem og hvordan den kan brukes. Dersom læreren ønsker at videoen skal vises som en del av undervisningen, må studenten ha gitt sitt samtykke til dette.  Det er studenten(e) som også bestemmer i hvilken grad, når og hvor den kan vises. Studentene må gi sitt samtykke frivillig.
Tommelfingerregel: Skolen eller læreren må ha tillatelse fra studenten til å bruke videoen som en del av undervisningen

3.    Må avtalen være skriftlig?
 Avtale om bruk kan gjøres på forhånd eller etter at videoen er laget. Det kan avtales skriftlig eller muntlig, da en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig. Skriftlige avtaler har den fordel at de kan dokumenteres, og blir derfor mindre gjenstand for diskusjon eller uenighet om hva som er avtalt. En bekreftelse på e-post vil som regel være tilstrekkelig.
Tommelfingerregel: Avtalen bør være skriftlig

4.    Kan skolen ha en generell klausul om bruksrett til studentproduserte videoer?
En avtale kan også inngås som en del av større avtale, f.eks. som en del av en avtale om studieplass for en student. En avtale om studieplass kan f.eks. inneholde en passus om at eventuelle videoer som studenten lager som en del av studiet, er skolens eiendom eller at skolen har rett til å bruke dem som en del av undervisningen. Det er flere forhold som taler for at en slik avtale ikke vil være gyldig. For å være på den sikre siden, bør skolen derfor ikke basere seg på en generell avtale om at skolen kan bruke studentproduserte videoer.
Tommelfingerregel: Skolen bør ikke ha generelle avtaler om at de overtar bruksretten

5.    Kan skolen på noen måte kreve at de kan bruke en studentvideo?
Dersom det inngås en avtale om bruk av en video så må den være inngått helt frivillig og uten noe for press eller krav fra skolens side. Datatilsynet har i brev til Høgskolen i Vestfold den 19. april 2012 lagt til grunn at i utgangspunktet må "publisering av arbeider på Internett […] være frivillig og basert på informert samtykke". Datatilsynet skriver også i samme brev at "[…] Datatilsynet er av den oppfatning at det å pålegge en student å publisere sine arbeider og presentasjoner for en større krets av personer er et inngrep i vedkommendes selvbestemmelse. Publisering av egne arbeider bør derfor være frivillig. De skriver også at samtykket må være utrykkelig, det vil si studenten må gjøre en faktisk handling for å samtykke.
Tommelfingerregel: Avtalen må være helt frivillig og skriftlig

Lenker:
Norgesuniversitetet - DelRett har en egen tjeneste om opphavsrett. Her finnes mye spesifikk informasjon om opphavsrett m.m. knyttet til undervisning og du kan stille spørsmål til advokaten. www.delrett.no
/Mest aktuelle er kanskje disse to
Se også: http://delrett.no/sporsmal/hvem-har-rettighetene-til-studenters-og-elevers-digitale-verk
Se også: http://delrett.no/sporsmal/fraskrive-seg-rettigheter-til-eget-arbeid

Digitalisering av høyere utdanning: 
Vil universitetene lide samme skjebne som musikkindustrien og avishusene verden over?

Piet Hein sa: "Det er vanskelig å spå, især om fremtiden". Det er sikkert og visst, og særlig nå det gjelder den digitale fremtid. Ingen forutså Facebook, Twitter, Wikipedia m.m. og da er det heller ikke lett å forutsi hva som kommer til å skje med høyere utdanning.

Vi har de siste ti årene sett hvordan den digitale virkelighet har ført til store omveltninger i musikkbransjen, forlagshus og avishus. Platesalget har stupt, de tradisjonelle avishusene sliter sterkt med synkende opplagstall, tidsskrifter som Newsweek finnes ikke lenger som papirutgave og bøkene kommer e-bøker.

Hva vil skje med høyere utdanning nå som det er mulig på en enkel måte å gjøre opptak av alle forelesninger og publisere dem på nettet? Nå som eksamen blir digitalisert og sikre system for hjemmeeksamen blir utviklet? Når studentene ikke lenger møtes på seminarrom, men på Facebook, og veiledning og feedback blir utført av automatiserte smarte programmer? 

Hvis de ulike krefter som har påvirket utviklingen i musikk- og avisbransjen, nå etter hvert  får virke i universitets og høgskolesektoren, hvordan vil da fremtidens universitet se ut? Når nettet flyter over av gode nettkurs med inspirerende forelesninger, spennende faglige diskusjoner, lærerike flervalgstester, hvem vil da betale i dyre dommer for å studere ved et universitet, når du like gjerne kan bo hjemme eller for den saks skyld på Tenerife, ha en spennende jobb og gjennomføre studiene akkurat når det passer deg selv og ikke når professoren holder sin forelesning mandag morgen kl. 9-11

Allerede finnes det en mengde med spennende forelesninger fra anerkjente universitet gratis tilgjengelig på nettet. Den siste tiden har det også dukket opp det som kalles MOOCs  (massive open online course). Det er fullverdige kurs som tilbys gratis på Internett, og som kan ha mer enn 100.000 studenter.

Sebastian Thrun (Foto: Steve Jurvetson, Flickr)

Det mest omtalte er kanskje Udacity som ble startet av Sebastian Thrun, en kreativ professor på Stanford University. I sitt første helt åpne og gratis nettkurs hadde han 180.000 studenter, samtidig som han holdt det samme kurset på campus. Etter noen uker, var det nesten ingen av de ordinære campusstudentene som fulgte kurset, da de heller valgte det nettbaserte og fleksible kurset som gikk parallelt. Av de 2300 som gjennomførte kurset, endte den beste "campusstudenten" fra Stanford på plass nr. 411. 410 nettstudenter fra hele verden slo den beste fra Stanford.

New York Times skriver om Udacity

I denne sammenheng bør det også nevnes at Høgskolen i Dalarne, som i stor grad har satset på fleksible nettkurs, nå har 4 ganger så mange nettstudenter som campusstudenter.  

Hva bringer fremtiden?
Hvem hadde spådd at Newsweek var det første store internasjonale tidsskriftet som nedla papirutgaven. Hvor vil høyere utdanning gå, og hvor vil endringene være størst? Høgskolen i Nesna, NTNU, Harvard eller Reykjavik universitet?  Et annet viktig spørsmål, som det er vanskelig å besvare, er hvilke krefter som vil dra hvilke vei? William J. Bennet i CNN  er overbevist om at noen helt klart vil bremse denne utvikling, på samme måte som mange prøvde å bremse utvikling med fri flyt av musikk på Internett. Han skriver: "The mecca of the technology universe is in the process of revolutionizing higher education in a way that educators, colleges and universities cannot, or will not."

Vil utviklingen gå sin gang uten at tradisjonelle universitet og høgskoler kan gjøre noe for å overleve som de er. Eller er det noe som kan gjøres for at utdanningssektoren selv bestemmer utviklingen. Hva kan vi lære av platebransjen? Det viktigste er kanskje ikke å være konservative, men følge utviklingen nært, og tilpasse seg før det er for sent.

Hvem blir de store vinnerne? Det må være de millioner med ungdom i den rike, men ikke minst i den fattige delen av vår klode, som aldri har råd til høyere utdanning, og som nå, med en del innsats, kan tilegne seg essensiell kunnskap helt gratis. Og hvilken konsekvens vil det få for den globale utvikling og for maktforholdene i verden?

LMS: Canvas - En reell konkurrent til Fronter og its Learning?

I oktober 2012 deltok jeg på en studietur til Washington DC i regi av Research Educationa Network, sammen med 23 andre fra UH-sektoren, offentlig sektor og næringslivet. Vi besøkte bl.a. Maryland University hvor vi stiftet bekjentskap med et helt nytt LMS: CANVAS. Lær deg navnet med en gang!

 
Maryland University var ikke fornøyd med Blackboard, og gjennomførte en evaluering og reell testing av flere aktuelle LMS, og Canvas kom klart ut blant undervisere og blant studenter. Ledelsen på IT avdelingen og alle andre vi snakket med, var meget imponert over hva Canvas tilbyr. Her kan bla. nevnes at det er cloudbasert, integrert med sosiale medier, lærer kan lese inn tilbakemelding rett inn i innleverte besvarelser isteden for tidkrevende skriving, meget gode flervalgstester, integrert wiki og studentene kunne selv velge om de ville ha nyheter og meldinger i Twitter, på Facebook eller på mobilen. De fremhever også brukervennligheten. På nettsiden deres kan du gå inn i demorom og du kan også opprette dit eget rom hvis du vil bruke Canvas til dit eget kurs, helt gratis.

Hvis du ser nærmere på Canvas eller blir en bruker, så er det fint om vi holder kontakt: bent.kure@gmail.com


For de som er interessert:

Deres egen nettside:
http://www.instructure.com/

Deres egen sammenligning med andre LMS:
http://www.instructure.com/compare-higher-education

60 instruksjonsvideoer på YouTube:
http://www.youtube.com/user/CanvasLMS/featured 

Google + Blog med alle mulige spørsmål og svar:
http://groups.google.com/group/canvas-lms-users/topics

Jeg spurte de som hadde gått over til Canvas, om å sammenlinge med Moodle eller Blackboard. Svarende deres finner du her:
https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/canvas-lms-users/BYFSLv_o8s4

Maryland Universitys blogg om Canvas:  
http://blog.umd.edu/elms/



 

Video til læring og pedagogisk merverdi

Hvordan oppstår pedagogisk merverdi og hva kjennetegner denne?

Karl Marx skrev i kapitalen om hvordan en vare fikk økt merverdi og hvordan store deler denne merverdien tilfaller andre enn de som arbeider med varen. Hvordan er det med den pedagogiske merverdien som kan skapes når en video blir «bearbeidet», dvs brukt av en student. Får han beholde hele merverdien eller tilfaller deler av merverdien andre?

INNLEDNING

I dag hadde Magnus Hovland og jeg en god prat om bruk av video i undervisning og læring hvor vi tok utgangspunkt i en matrise, for å få satt i gang tankene og begrepsdanningen:

Hvorfor video? Det finnes en rekke generelle begrunnelser, og noen av dem finnes her.

Men generelle begrunnelser er ofte ikke godt nok. På UiO har vi en rekke ulike fag, med ulike fagdidaktikk og metoder i undervisningen. Derfor kan det være aktuelt, som en øvelse å fylle ut tabellen, for å sette i gang de små grå. Det gjorde Magnus og jeg.

Hovedfokuset vårt endte fort opp på «Hvordan bruke», det som Magnus kalte CONTEXT, eller som jeg har pleid å kalle det: Undervisningsopplegget knyttet til videoen. Det dreier seg om det samme, hvordan videoen settes inn i en sammenheng, blir brukt, blir jobbet med – for å lære. Etter vår prat, ble jeg inspirert til å tenke videre.

Mc Luhan sa i 1964: The medium is the message. Dette utsagnet har avstedkommet mye diskusjon rundt hva som er det reelle budskapet og hvordan budskapet tolkes og forståes av mottakeren. Andre hevdet at Content is the message, og noen, inkl. Bill Gates sa: Content is King. 

Når det gjelder bruk av video i undervisnings og læring kan vi si at CONTEXT IS THE KING eller CONTEXT IS THE MESSAGE. Eller som Marx kanskje ville sagt: Der Kontext schafft die pädagogische Mehrwert. Eller sagt med egne ord: Det er konteksten og den måten studenten bruker videoen på, som skaper den pedagogiske merverdi.

Hva mener vi med det? En video som ikke er satt inn i noen sammenheng, er bare en video. Om ikke studenten selv gjør noe annet enn å lene seg tilbake, se og lytte, så vil svært mye av den nye kunnskapen være borte en uke etterpå.

Dersom enten studenten selv eller læreren bygger videoen inn i en arbeidsmetodikk, et undervisningsopplegg, en oppgave eller på annen måte bygger et pedagogisk stilas rundt oppgaven, som på en eller annen måte fører til at den enkelte student bruker mer tid på videoen, jobber med den på ulike måter, reflekterer, tenker, skriver, snakker, diskuterer innholdet på en eller annen måte bruker kognitive krefter på å jobbe med innholdet – vil de fleste være av den mening at videoen får en pedagogisk merverdi.

Karl Marx redegjorde i Kapitalen for hva som kjennetegner en vares verdi og hvordan en vare kan få en merverdi. Merverdien skapes ved at en arbeider bruker tid på å foredle eller bearbeide et en vare, og ved at han får mindre betalt for jobben, en den merverdi som skapes ved hans arbeid.  I dette tilfelles er det kapitalisten som stikker av med den merverdi arbeideren skaper.

Hvordan er tilfellet med den pedagogiske merverdi av en video eller for den saks skyld av et hvert læremiddel? Som nevnt så skapes en vares merverdi, ved at noen (en arbeider) bruker tid på å jobbe med varen. På samme måt e er det med den pedagogiske merverdi. Den fremkommer ved at studenten bruker og jobber med videoen. Her tenker vi ikke på at han tar videoen inn i et redigeringsprogram og foretar en omredigering eller noe slikt, men at han jobber med den, tenker, reflekterer, skriver, diskuterer, svare på flervalgstester, skriver et resyme eller gjør andre oppgaver i tilknytning til videoen og dens innhold. Den merverdi som en arbeider skaper hos en vare, får han selv ingen glede av, da kapitalisten beholder mye av merverdien. Ved å jobbe med en video, vil studenten selv beholde HELE merverdien. Det er heldigvis ikke slik at foreleseren beholder en stor del av den merverdi som oppstår gjennom studentens arbeid og læreprosess med videoen.

HVORDAN SKAPE PEDAGOGISK MERVERDI

I dette bloginnlegget har jeg sett på begrepet pedagogisk merverdi og prøvd å gi det litt innhold. I det neste innlegg, om noen dager, skal vi se litt på hvordan læreren eller studenten selv kan øke videoens merverdi?

Hvorfor video?

Her følger en samling med pedagogiske begrunnelser for hvorfor video kan egne seg i undervisning og læring

• Motivasjon
  Bruk av video vil i mange sammenhenger virke motiverende. Motivasjonseffekten ligger bl.a. variasjon av læremiddel, humor, spenning, dramaturgi, gjenkjennelse, mediets til å forklare og visualisere og en rekke andre forhold av pedagogisk og mer psykologisk art.
   
• Konkretisere
  Video kan på en glimrende måte vise hvordan ting, forhold eller prosesser virkelig er eller foregår.
  - Historiske begivenheter
  - Fysiske forhold
  - Anatomiske preparater

• Individualisering av undervisning: Kan som regel sees når og hvor du vil.
  Studenten styrer selv når han vil se, repetere, stoppe, spole m.m.
   
• Markedsføre
  Det er allment akseptert av video pg film er godt medium til å markedsføre et budskap, som f.eks. Hvorfor studere på UiO eller et fag som sosialantropologi.
  Bryter igjennom informasjonskaoset

• Instruere
  Viser tydelig hvordan prosedyrer kan gjennomføres
   
• Lære av mesteren, Identifikasjon, gjenkjennelse
  Gjelder mye mellommenneskelige forhold, lære av andre, lære av mesteren
   
• Variasjon
  Bryte opp en ellers ”kjedelig" undervisning

• Skape felles plattform, felles utgangpunkt
  Et budskap som formidles gjennom video gir ofte et bedre felles utgangspunkt for videre arbeid og forståelse.
   
• Studenter lager video selv
  Å forberede og gjennomføre videoopptak om et faglig tema, krever mye forberedelser og gjennomtenkning av problemstillinger, og fører således til læring hos de som jobber med å lage videoen.
  Engasjerende og motiverende måte å jobbe på som variasjon til tradisjonell tekstlige oppgaver
   
• Aktualisere
  Gjør undervisningen mer dagsaktuell
   
• Få frem følelser – Humor
  Vekker følelser på en annen måte enn mye tekst
  Emosjoner og læring er knyttet til hverandre
   
• Visualisere – noen er mer visuelle enn andre
  Studenter har ulike læringsstiler, og noen lærer mye bedre ved å se, enn å lese.
   
• Repetisjon
  Videoopptak av forelesninger gir studentene muligheter til å repetere forelesning, når de vil, enten like etterpå eller før eksamen. Kan se og høre forelesningen i eget tempo.
• Identifikasjon og gjenkjennelse
  Video som dreier seg om samfunnsforhold og mennesker, vil kunne skape en større identifikasjon- og gjenkjenningseffekt. Noe som kan øke læringen.